Matrikkeldagene 2019 – digital samfunnsutvikling – spennende gjennomføring

Figur: en grafisk framstilling av registrert nøyaktighet i grenseinformasjon i Matrikkelen.

Det er et sterkt påtrykk fra politisk miljø om automatisering og digitalisering i samfunnet. I Prop. 99 L (2013–2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) legger KMD stor vekt på IKT-utvikling og digitalisering. I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet presenteres regjeringens overordnede politikk for hvordan vi i Norge kan utnytte IKT til samfunnets beste. For å få ytterligere sving på sakene er det utnevnt en Digitaliseringsminister.

Årets matrikkeldager fokuserte på de utfordringene som vil ligge på arealadministrasjonsområdet i en framtidig forvaltning som bygger på digitale verktøy og robotisering. Hva kan digitaliseringen bety i praksis for samfunnsutvikling og arealadministrasjon?. Vil eiendomsretten og borgernes demokratiske rettigheter kunne ivaretas ved automatisert saksbehandling med basis i matrikulært system med til dels store mangler i den informasjonen som er registrert?

Det var mange tankevekkende foredrag, se kurspresentasjonen her, og under blir gjengitt noe av det som ble presentert, spørsmål som ble stilt, og svar som ble forsøkt gitt.

  • Utredningen til ny norsk forvaltningslov peker i retning av at algoritmene skal overta for saksbehandlere. Kan Roboter med maskinlæringsalgoritmer etterhvert utøve kommunalt skjønn?
  • Blockchain teknologi kan gi muligheter for forbedret eiendomsregistrering.
  • Det initieres nå forskningsprosjekt som kan studere konsekvensene dette har og vil kunne få…
  • Ontologi vil bli et sentral begrep i utviklingen, og bør forstås og læres!
  • Skal regelverk konverteres til kode må begreper klargjøres! Hva er en eiendomsgrense? Hva er kvalitet? Hvilken rolle skal vårt eiendomsregister og DOK data ha?

Under vises et forskersynspunkt:

 

Fra tradisjonelt eiendomsfaglig miljø ble sentrale begreper diskutert:

  • Når og med hvilken begrunnelse ble koordinater valgt som metode for registrering, framfor enklere men mer praktisk forståelige målinger?
  • Juridiske bindende linjer i kart – finnes de? og for hvem har de evt. bindende virkning?
  • Viktig å kjenne til sentral rettspraksis og prinsipper for avgjørelser i domstoler. Det ble presentert et utvalg rettsavgjørelser knyttet til kart som bevis av Karen Eeg Taraldrud. Hun la vekt på rettsaker der Økonomisk kartverk (ØK) er lagt fram som bevis, og konkluderte med at ØK ikke er bindende med hensyn til hvor grensen går, men dersom ØK finnes å gi uttrykk for partenes avtale kan ØK bli lagt til grunn for domstolens avgjørelse.
  • Fra Domstoladministrasjonen ble det gjort rede for prosjekt med digital domstol og saksbehandling. Norge får nå lyd/bilde opptak fra førsteinstans domstol. Andreinstans får en tydeligere kontrollfunksjon.
  • Gode faglige innlegg fra Sverige og Danmark! Forskning på 3D register og landinspektørenes rolle blir gjennomført for å ivareta bærekraftig samfunnsutvikling.
  • I forhold til innføring av kompetansekrav var det interessant å høre synspunkter fra nylig utdannet landmåler med BSc i eiendomsdesign.
  • Instituttledelsen ved HVL belyste erfaringer man har etter flere år med systematisk utvikling av kursopplegg for ulike deler av plan, bygg og eiendomsfag.
  • Funn i nylig avsluttet forskningsarbeid om forsvarlig saksbehandling etter PBL ble presentert.
  • Ulike tekniske løsninger for digital saksbehandling ble presentert.

Et gjennomgående spørsmål er om matrikkel og DOK oppfyller de krav som vil bli stilt ved framtidig digital saksbehandling og robotisering. Det endelige svaret vil bli gitt et stykke inn i framtiden.