Disputas: Mye meklermakt i norsk rettsmekling

For første gang er det nå gjort en observasjonsstudie av mekleres adferd i norske rettsmeklinger. Studien viser at meklerne oftest møter partene hver for seg, fremfor at partene møtes ansikt til ansikt. Dette er delvis i strid med intensjonen i forarbeidene til tvisteloven og kan gjøre det vanskeligere for partene å kommunisere i etterkant av forhandlingene.

Solfrid Mykland disputerer for doktorgraden ved NHH fredag 28. januar med avhandlingen En studie av mekleradferd i norske rettsmeklinger. I avhandlingen utforsker hun mekleres atferdsvalg i et utvalg norske rettsmeklinger fra 2004-2007. Formålet med studien har vært å avdekke kjennetegn ved mekleres atferd, med særlig fokus på den innledende fasen av meklingsprosessen, mekleres språkbruk og valg av prosedyrer.

Mykland studerer også hvilken påvirkning meklernes atferd har hatt på partene og meklingsprosessen. Studien er gjennomført ved hjelp av observasjoner av totalt 15 rettslige meklinger. Alle meklerne som er observert, er dommere, enten i tingrett eller lagmannsrett.
Mellom 20-30 prosent av alle sivilrettslige saker blir rettsmeklet. I disse sakene oppnås det avtaler i mellom 70 og 80 prosent av sakene.

I en rettsmekling kan man ta utgangspunkt i partenes interesser og behov når det skal utvikles avtaler. Mekleren skal kun være til hjelp i prosessen og særlig legge til rette for at partene kan ha en konstruktiv kommunikasjon. Det er partene som skal bli enige om det endelige resultatet.

Et overordnet funn i studien er en utstrakt bruk av særmøter. Et særmøte innebærer at mekler møter partene enkeltvis i stedet for at partene er samlet. Dette gir mekleren stor innvirkning på hvordan prosessene fremstår, og hvordan partene opptrer. Særmøtene synes å bli brukt uten at meklerne knytter hensiktsmessighetsvurderinger til bruken. Det er ikke mulig å bruke særmøter i ordinære domstolsprosesser. Da skal partene ha mulighet til å overhøre alt det motparten anfører. At partene møtes vil være særlig relevant der de skal ha en videre relasjon, noe som er tilfelle for svært mange av sakene som kommer til mekling, for eksempel nabo- eller arbeidskonflikter. I disse sakene har det en egen verdi at kommunikasjonen mellom partene bedres.

Studien viser i tillegg at mange av meklerne legger til rette for utforskende prosesser og utvikler gode relasjoner mellom seg selv og partene. Noen ganger blir relasjonen mellom mekler og parter så god at det synes å utvikle seg allianser mellom disse. Dette kan gå på
bekostning av relasjonen mellom partene.

Solfrid Mykland (født 1975) er jordskiftekandidat fra UMB (2000), cand.merc. i administrasjon og ledelse fra NHH (2003). Hun jobber i dag som forsker ved International Research Institute of Stavanger.

Veiledningskomité:
Professor Jørn Kjell Rognes, hovedveileder, NHH
Førsteamanuensis Inger Stensaker, NHH
Professor Vibeke Vindeløv, Københavns Universitet

Tid og sted:
Karl Borchs Auditorium, NHH, fredag 28. januar 2011. Prøveforelesningen starter klokken 11.15 og disputasen klokken 13.15. Tema for prøveforelesningen: Hvordan påvirkes meklingsresultater av meklers tilnærmingsmåter og konfliktens type? Implikasjoner for forskning og praksis.